Fra må alle som bruker gjødsel på fulldyrket areal føre journal. Her er forskriften forklart, sjekklisten du trenger, og hvordan du kan gjøre det helt automatisk.
Kort versjon
Den nye gjødselbruksforskriften ble publisert på Lovdata . Selve kravene gjelder fra vekstsesongen 2026 — det vil si at det er først nå, fra våronna, du må ha rutinene på plass.
Tre ting er verdt å merke seg:
Det er ikke krav om at journalen er digital. Men hvis du fører den i Excel eller på papir, er du selv ansvarlig for at den er komplett, lesbar og oppbevares i minst 5 år.
Bakgrunnen for det nye kravet er sammensatt. Norsk landbruk har lenge hatt journalplikt for plantevernmidler gjennom sprøytejournalen. Gjødsel har vært et område der dokumentasjonen har vært mer ujevn — noen gårder har god orden, andre har ført lite eller ingenting. Med nye klimakrav, økt bevissthet rundt avrenning og mer presis gjødslingsteknologi har myndighetene ønsket å samle praksisen rundt en felles standard.
Det betyr ikke at jobben din blir mer komplisert. Det betyr at det du allerede gjør — i hvert fall hvis du følger NLR sine anbefalinger eller har en oppdatert gjødselplan — nå må dokumenteres på en form Mattilsynet kan etterprøve.
Du finner forskriftsteksten her: Forskrift om gjødselbruk på Lovdata.
Forskriften gjelder alle som bruker mineralgjødsel eller husdyrgjødsel på fulldyrket areal eller innmarksbeite. I praksis betyr det nesten alle aktive gårder i Norge.
Det finnes unntak for småforbruk under bestemte terskelverdier, men de er snevre. Sjekk Lovdata-paragrafen eller spør lokal Mattilsynet-avdeling hvis du er usikker.
§27 er konkret om hva som skal være med. Tabellen nedenfor er en oversettelse av paragrafen til daglig språk:
| Felt | Beskrivelse |
|---|---|
| Skifte / driftsenhet | Identifikasjon av jordet eller driftsenheten der gjødselen ble brukt. |
| Areal | I dekar (daa). |
| Dato | Når operasjonen ble utført. |
| Gjødseltype | Mineralgjødsel (handelsgjødsel) eller husdyrgjødsel (med type). |
| Mengde | I kg total eller kg per daa. |
| Næringsinnhold | N, P, K — fra produktdatablad eller analyse. |
| Spredemåte | Bredspredt, nedfelt, nedmoldet eller annet. |
| Utfører | Navn på person eller firma som utførte spredningen. |
| Værforhold | Vind og nedbør — særlig viktig ved utbringing av blautgjødsel. |
Listen er ikke vanskelig å forstå. Det vanskelige er å få registrert dette mens du faktisk holder på med jobben — ikke en time etterpå.
I praksis er det dato, skifte og mengde som folk husker. Det er næringsinnholdet på husdyrgjødselen og navnet på utføreren som glipper. Begge deler kan systematiseres bort med en god rutine.
Et nyttig grep: før gjødselplanen og gjødseljournalen i samme verktøy. Da har du også planlagte mengder å sammenligne med, og du ser raskt om noe ikke stemmer. Hvis et skifte fikk halv mengde fordi traktoren stoppet, er det en relevant detalj å ha dokumentert.
Værforholdene er det feltet det er enklest å glemme, men også det enkleste å automatisere. Vind og nedbør på spredetidspunktet kan hentes fra nærmeste værstasjon eller fra værmodellen for skiftet — du trenger ikke skrive det manuelt hver gang.
Bruk denne åtte-punkts sjekklisten i god tid før våronna. Den dekker kravene fra §27 og gir deg samtidig en god KSL-rutine.
Får du hake på alle åtte? Da er du i god rute. Mangler du på flere enn to, er det verdt å sette av en kveld nå — det er enklere å rydde i januar enn å rydde i mai.
Sjekklisten er bevisst gjort kort. Den dekker det operasjonelle: har du data, har du verktøy, har du rutine? Det dypere arbeidet — gjennomgang av gjødselplanen, oppdatering av jordprøveresultater, kalibrering av spreder — kommer etter at sjekklisten er på plass. Først rammeverk, så detaljer.
Her er datoene som gjelder:
Datoen som betyr noe er 1. november. Da skal årets journal kunne legges fram. Fører du den fra våronna av, er den ferdig når fristen kommer — du gjør ingenting ekstra i oktober.
Skal du bytte verktøy, er vinteren det rolige tidspunktet. Velger du i februar eller mars, har du hele våronna på å se om det fungerer i praksis, mens det ennå er tid til å gjøre noe annet hvis det ikke gjør det.
Vi har snakket med rådgivere fra NLR og KSL-revisorer. Her er fem feil de ser igjen og igjen, og som er enkle å unngå når du først er klar over dem.
Mange registrerer mengde, men hopper over N-, P- og K-innhold. Ta gjødselanalyse minst hvert tredje år, og før verdiene inn samme dag de spres.
Hvis to skifter blir til ett behandlingsareal i felt, må det dokumenteres. Ellers stemmer ikke arealet i journalen med kartet.
Hver vekstsesong må kunne skilles ut i journalen. Et samlet ark for "2024 og 2025" holder ikke ved en revisjon.
Hvis du leier inn entreprenør, må vedkommende registreres som utfører. Eget navn på alt — også det andre gjorde — er en klassiker som blir påpekt.
Du må ha rutine for backup, særlig hvis du bruker desktop-system eller papir. En vannskadet perm er fortsatt din feil.
Det er lett å tenke på Mattilsynet og KSL-revisor som motparter. I praksis er de ikke det. De er ute etter at du har orden — ikke etter å ta deg.
NLR har skrevet en god gjennomgang av kravene fra grovfôrsida av norsk landbruk: Krav om gjødseljournal fra sesongen 2026 (NLR). Den er litt teknisk, men dekker det faglige godt.
Det praktiske rådet vårt er enkelt: behandle journalen som en del av jobben, ikke som et tillegg. Den minutten det tar å registrere på mobilen ute på jordet sparer deg for en halv dag på kontoret i januar.
Et tilbakevendende tema fra rådgiverne vi snakker med er at det de aller oftest finner mangler ved, ikke handler om dårlig drift, men om dårlig dokumentasjon. Bonden har gjort jobben riktig — det er bare ikke skrevet ned. Med et godt system blir dokumentasjonen et biprodukt av å gjøre jobben, ikke en ekstra oppgave i etterkant.
Det er også verdt å nevne at en god journal er nyttig langt utover §27. Du får et bedre grunnlag for neste års gjødselplan, du ser hvilke skifter som har respondert godt på endret gjødsling, og du kan dokumentere innsats opp mot klimaplaner og leverandørsertifiseringer som RÅK eller Stiftelsen Debio.
Mye av jobben med journalføring kan settes på autopilot. Det er der vi har bygget Agdir — for å fjerne den ekstra arbeidsbelastningen som forskriften legger på deg.
Registrer rett fra felten mens du gjødsler. Skiftet, datoen og posisjonen er allerede der.
Dato, posisjon og værforhold (vind, nedbør) hentes inn automatisk. Du registrerer mengde og type.
PDF-eksport strukturert etter forskriften, generert automatisk fra det du allerede har registrert.
Journalen ligger trygt lagret. Du finner den igjen om 5 år, om 10 år, om du trenger det.
Vil du gjøre dette automatisk? Se hvordan gjødseljournalen fungerer i Agdir: Les mer om gjødseljournalen i Agdir.
Feltene i journalen følger §27 punkt for punkt. Har du registrert gjødslingene dine underveis, er journalen komplett når du henter den ut — du slipper å sette deg ned og rekonstruere mengder fra hukommelsen.
Alle som bruker mineralgjødsel eller husdyrgjødsel på fulldyrket areal eller innmarksbeite, med få unntak for småforbruk. §27 i gjødselbruksforskriften gjelder.
Minst 5 år. Mattilsynet kan kreve å se den ved kontroll, og KSL-revisor kan be om innsyn ved årlig revisjon.
Nei. Forskriften krever ikke digital journal. Men den må være komplett, lesbar og kunne legges fram. Digitalt er enklest i praksis — papir går tapt og regneark blir lett ufullstendige.
Mattilsynet kan gi pålegg om å rette den opp. Journalen inngår også i KSL-egenrevisjonen og i grunnlaget for produksjonstilskudd, så den henger sammen med mer enn §27 alene.
Forskriften har terskelverdier for omfang. Sjekk Lovdata-paragrafen eller spør lokal Mattilsynet-avdeling om du er usikker på om gården din omfattes.
Bygget for §27 fra dag én. Gratis i 30 dager. Norsk support.
Kom i gang gratisSe gjødseljournalenIngen betalingsopplysninger nødvendig · Avbryt når som helst