Det startet med ett bærfelt og et gårdsutsalg. Roy Andersen og kona Åse Marit Thorbjørnsrud har dyrket bringebær på Bringebærlandet siden 2009. I dag selger de bær, bringebærvin og frosne, sjokoladedekte bringebær i butikker rundt om i landet.
Bringebær er kresne. De trenger rikelig med sol, og de er avhengige av jordsmonnet — om det er grus, sand eller leire. Bare i feltene til Andersen finnes flere typer. Noen felt har mye leire, noen har mest sand, og de med sand trenger dobbelt så mye vann som de med leire. Det er mye å holde styr på gjennom en sesong, og enda mer å huske i ettertid.
Kravet kom. Journalen var ført.
Journalen skal kunne legges fram 1. november. Fra sesongen 2026 må alle som gjødsler føre gjødseljournal — ikke bare planen, men det som faktisk ble spredd, med posisjon, fosfor og nitrogen per skifte.
For Roy ble det en rolig dag.
«Da kravet om gjødseljournal kom, var journalen min allerede ført. Jeg gjorde ingenting ekstra.»
Roy har brukt Agdir siden mars 2019, som en av de første pilotkundene. Han har registrert arbeidet underveis, ute på feltet, sesong etter sesong siden den gang. Da det nye kravet kom, lå det som skulle dokumenteres, allerede inne i Agdir Journal.
«Jeg var nesten ferdig før jeg begynte, alt lå allerede inne.»
«De nye kravene til gjødseljournal oppfyller jeg veldig kjapt og enkelt i Agdir appen.»
Det er hele poenget med Agdir Journal. Du registrerer arbeidet én gang, der det gjøres. Journalen fører seg selv av det du gjør likevel, og sesong for sesong bygger du en historikk du faktisk kan bruke — til å planlegge neste år, eller til å legge fram når noen spør.
Vil du ha mer: sensorene i bakken
Roy har gått lenger enn journalføringen. I bringebærfeltene ligger jordsensorer fra Soil Scout 15 og 25 centimeter ned og måler blant annet vannbalansen, slik at han ser hvor tørt det er i rotsonen før plantene viser det.
«Det er klart at uten Agdir og Soil Scout, ville avlingene våre vært mye mindre. Sensorene sørger for at vanningen vår blir bedre tilpasset behovet i jorden, som både gjør at avlingene blir bedre og at vi ikke sløser med vannet.»
«Vanningen foregår gjennom dryppslanger, noe som gjør at hekkene holder seg tørre og ikke utsettes for soppangrep i samme grad som hvis vi hadde brukt vannkanoner.»
Pumpa er elektrisk. Strømmen kommer fra et solcelleanlegg og en pakke med brukte elbilbatterier, i stedet for traktorpumpa han brukte før.
«Agdir installerte alt for meg. La sensorene i bakken og koblet alt sammen. Det var veldig enkelt. Dessuten har de utrolig god kundeservice, som er veldig viktig når man holder på med landbruk, der teknologien av og til svikter.»
Sensorene er et tillegg. Journalene, skiftene, lageret og KSL ligger i appen uansett — også for deg som aldri legger en sensor i jorda.
Får du noe igjen for det du legger inn?
De fleste gårdssystemer tar imot data og gir lite tilbake. Roys erfaring er det motsatte: han la inn arbeidet mens det ble gjort, og fikk det igjen som en ferdig journal den dagen kravet kom.
199 kroner i måneden. Samme pris om du driver 200 eller 2 000 dekar. De første 30 dagene er gratis, og du binder deg ikke.
Alt du legger inn, får du igjen.
Bygget i Norge, for norske bønder. Roy Andersen og Åse Marit Thorbjørnsrud driver Bringebærlandet utenfor Drøbak. Foto: Bringebærlandet.
